Håkon 10 år

For nøyaktig 10 år sia(dvs den. 22 april)  ble det født en gutt tidlig på morgenen, og travelt hadde han det, navnet er Håkon. Minst like travelt har han det nå, alltid på farta.

Vi sender masse hilsner ned til Arequipa der han for tida oppholder seg sammen med DNS og besøk fra DNS Bolivia.

Heia Håkon og Hurra for deg!

Hilsen fra Johannes, mamma og pappa i Juliaca.

PÅSKA 2009

Den glade flokk! (minus fotografen) . Denne påsken blir den siste vi feirer her i Peru denne gangen, etter tre år setter vi snart kursen hjem til Norge, med blandede følelser fordi vi har trivdes så godt. Men enda en tur ble det med fam. Mulelid og besøk fra Norge ,først til Macusani og ned til Ollachea og så opp til Crucero der vi feira 1.påskedag sammen med vennene der inne. Det har blitt en uforglemmelig opplevelse for oss, og noen av inntrykkene får vi dele litt seinere. Det viktigste var allikevel enda en gang å få feire påske og Jesu oppstandelse med los hermanos her oppe i fjellene.

Bildet under taler for seg selv, det er ikke mye her som ikke er oppdyrket!

Så må det også få bli slik at vi får dyrke og så Ordet om det glade budskapet slik at ingen del av verden står tilbake.

Denne flokken møtte oss, staselige og stolte.

Hva gjør vi når eneste brua er blokkert av en stor stein?- Jo som i gamle dager (da vegene var meget dårlige) vi krysser elva med bil. Med tunga rett i munnen og gassen i bånn....

Veien ned til Ollachea er en del av den nye Transoceanico-veien som skal gå til Brasil, et veistykke som nok koster flesk og litt til.  Enkelte partier minner oss om Vestlandsveier, smale, rasfarlige partier. Standarden forøvrig var/er meget bra!  

Her er Ollachea, betyr visstnok kjele med lusegg..uten sammenligning forøvrig. Her skulle vi tilbringe en natt på et heller sparsomt hotell, vi skulle spise mat på en restaurant som var eid av et hyggelig par fra Juliaca, de bor ikke langt fra oss....og her skulle vi bade i det som vel kan sies å være byens badekar, noen varme kilder like før vi kjørte inn i Ollachea. 

 Fra Katedralen i Ollachea, her var det pyntet til påskefeiring og noen glade, blåkledte jenter ventet på dirigenten sin, de skulle ha korøving. Legg merke til de syv flamme-plakatene som henger over alteret, der står det f.v. :Frykt for Gud, Rådgiver, Intelligens, Barmhjertig, Kraft, Sannhet og Kjennskap/Innsikt. Nederst:

JESUS LEVER!

SPRING, SPRING og møt Jesus! Han er oppstått, Han lever idag! 

MOHO-TUR FØR PÅSKE

Nå er det veldig lenge sia vi har blogget ...vi skylder på tida! Men her er vi igjen med noen små glimt fra en tur vi hadde før påska. 13 mennesker stuet sammen som sild i tønne er ikke å forakte når humøret er godt!Vi hadde satt oss fore å ta en tur innover til Moho med fam. Mulelid og besøk fra Norge, Helges søskenbarn Aslag samt han Ola. 

Det er arti å finne slike innretninger (se bildet under) langt inne på bygda, det sier oss at utviklinga skjer sakte men sikkert over alt. Sjøl så jeg for meg disse damenene, dere vet, som satt og tyvlytta....men det var kanskje et norskt fenomen!?

Flott  og frodig landskap.

Etter å ha kjørt lenger enn langt mente barna at det var på tide med en rast. Fornuftig nok.  Det ble hektisk aktivitet rundt leirbålet da det ikke ville ta fyr! Forresten en grei måte å holde varmen på samt å observere samarbeidet!

Endelig såpass varme at vi kan få spist pølsene også!

Etter strevet med pølsene traff vi  noen bygdefolk som var på veg hjem etter klesvask, de kunne fortelle at det like borti  høgget var varme kilder.

ENDELIG!!! -MOHO, "EL JARDIN DEL ALTIPLANO" (Altiplanos hage) . Typisk for Moho er rosene og ved nesten hvert eneste hus vokser det roser og andre blomster.   -Snart går vi inn i påsken, en storslagen feiring her til lands, da skal helgener og Kristusfigurer ut i gatene og det er prosesjoner. --Oppi fjellen ser vi røyken av offerbål til fjellgudene, det er også en del av livet her oppe.... 

                

UREN - LUREN - HIMMELTUREN.

Lørdag 13/12, klokka 01 starta en jeng forventningsfulle og mer eller mindre søvndrukne nordmenn ( 10 stk) på det som kanskje blir deres livs fjellbestigning!!? 

Chachani (6075 moh) i Arequipa var målet og håpet om å komme til topps var stort og brennende...Sammen med to guider, Johan og Juan, skulle vi sette hverandre på prøve. Her er Johan til venstre.

Vi starta oppstigningen (900 høydemeter) i nydelig grålysning kl. 04.30 og det gikk i sakte fart oppover! Her måtte vi spare på kreftene...skulle vi til topps. Det var godt de fleste av oss hadde høydetrening fra før, det skulle komme godt med. Selv om vi starta på ca 5175 moh så er de resterende 900 meter harde nok i den tynne fjelllufta. 

Oppover gikk det og bratt var det! MEN for en start på dagen!

Første pust i bakken....Knut, Sverre Hovda, Marianne Høgsås, Brith Jorunn Hovda, Olav Tjelle og Johan. 

Knut, Helge og undertegnede med toppen i bakgrunnen! APROPOS! Rart hva et kosteskaft kan brukes til.....her som staver! Siste i utstyr!

Vi må videre,  med visshet om at den letteste delen av løypa er unnagjort.....hva venter oss der oppe,tro?

Løypa ble hardere og brattere etter hvert, og mange tanker surra og gikk hos de fleste,- klarer jeg neste forsering? Blir jeg dårlig, -holder kreftene...? - Og så denne hodepinen som plutselig kan komme.

Knut i en pause oppi bratteste ura, ca 5900 meter oppe...pappan måtte ta pause lenger nede og her var det at Knut satte seg til å vente på oss andre som gikk videre.

Fantastisk utsikt og knall - vær!

Ha- endelig toppen! Og den aldrende fru Hamre har klart det, gjett om hu er stolt!!! 

Damene fra Juliaca på toppen av Chachani, så fornøyde og glade!

VI KLARTE DET, JENTER!

El Misti (vulkanen) ble en lillegutt , rart og stå å se ned på det fjellet som til vanlig runger over Arequipa.

Her kommer de virkelige heltene våre opp, Tine og Olav, som bare har vært her noen dager og som ikke er avklimatisert engang...men som klarer det! Dette er stort. GRATTIS, DERE!

 
Her er vi, glade som få...vel uvitende om at en hard nedtur, i ordets rette forstand, venter oss!

Det norske flagg er plantet på toppen og norsk kokesjokolade fortært.

Himmelturen er snart over...nå venter "nedturen". 

Vi kom alle ned, -noen stive og støle, noen kvalme, noen med hodepine, noen med en blanding av alt kanskje...og noen kom ned uten videre men. MEN: vi klarte det!

Oppturen gikk unna på ca 6 timer og det får vi si er bra, guiden var i alle fall imponert. Nedturen gikk heldigvis noe raskere...

Farvel Chachani, for denne gang...det blir vel ei stund til vi klatrer opp igjen!

Et vakkert syn er du der vi kjører tilbake til Juliaca for å gjøre de siste forberedelser til jul.