LITT NYTT...

Siden sist har vi hatt 240 års dag, bryllupsfeiring i Crucero, engelskundervisning  på Martin Lutero og diakonitreff. Til helga er det kvinnesamling i Moho, der det ser ut som jeg må melde pass denne gangen, det begynner å bli travelt også mht forestående avslutning av perioden og hjemreise.

Angående Martin Lutero så ser det nå ut for at conveniet (samarbeidsavtalen) er i boks, dvs godkjent også av skolemyndighetene. Men det er enda mange kneiker å forsere...livet er virkelig spennende her!

Så er det alle de som sliter og har tunge dager, de er det mange av også her, da er det godt å ha en å gå til. 

Vi kommer med flere bilder om litt.

Vær med og be for arbeidet!

DER VELSIGNELSE KJØPES....

Fra tidlig morgen den 3.mai kan vi se mennesker vandre fra åsen; Tres del Mayo og videre opp til Cristo Blanco, den store Kristus statuen som står med sine armer utstrakt mot Juliaca by. Det er som en endeløs perlerekke i bevegelse fra kors til kors i kontrast mot den blå himmelen bak.....

-Utover dagen strømmer enda flere mennesker til, det er som sild i tønne å gå oppover langsmed alle salgsbodene. Salgsboder med miniatyr-lekebiler av forskjellig merke, -busser og trailere, falske penger, små hus i papp eller keramikk, kirkebygg, brudepar, froskefigurer (lykkedyr), murstein og trillebårer  mm. ....her kan velsignelser du ønsker kjøpes, MEN de må først velsignes av en trollmann eller "brujo" helst.

-Og under korsene oppover åsen var de, trollmennene, og rundt seg i røyken av røkelse hadde de mer enn nok av de som ville ha velsignelse over hus, biler, penger eller annet de anså som viktig i livet, om et godt liv og overflod. For oss minner dette om MAGI,- de kjøper eksempelvis en bil og velsigner den for så å tenke at de får den eller kanskje at firmaet skal gå bra, -ikke ha ulykker osv. Dette er tanker mennesket har hatt med seg siden den tidlige morgen, ...som lever i aller beste velgående også her i Juliaca. -Og hvem ønsker ikke velsignelse over liv og gjøren? Mange av de som er på Tres del Mayo idag TROR på dette, de har vokst opp med det,  gjennom  generasjoner har det festet seg som en del av livet, noe de bare gjør kanskje, men som er blitt en del av tilværelsen, en tradisjon...det kjenner vi jo til i Norge også. -Vi  gjør kanskje ting uten helt å tenke over hvorfor?!  

Menneskene på Tres del Mayo idag ville med de midler DE hadde be om liv og overflod. De kjenner  ikke Ham som kom  for å gi liv og overflod gratis (Joh. 10,10) ? --

 

 

4 BURSDAGER PÅ EN GANG!

Her er Jon Henrik, Håkon og Silas i første rekke, Knut bak.

Gratulerer med vel overstått gutter!

Ikke hver dag det feires fire bursdager på en gang, men nå har det skjedd! -Riktignok godt forsinka for de fleste, men aldri for seint ....

Silas Hovda 7, Håkon Hamre 10 (jubileum!), Jon Henrik Mulelid 12 og Knut Hamre 14!!!!!

Jengen av norske i Rinconada (Juliaca)  samla seg til fest, masse god mat, kaffedrøs og litt aktivitet for kropp og sjel.

--Men kjekkest var vel gaveutdelingen...!

Og de aller fleste var nok spent på hva som var i den største harde pakken...kunne det være en radiostyrt bil, tro? Håkon var i alle fall spent på det, kunne nesten ikke vente.

Vi lar bildene fortelle resten av historien.

HVORDAN BYGGE EN DIAKONAL KIRKE?

-Det var hovedtemaet på årets diakonisamling i Juliaca, og tema som; hva er diakoni, sorg og lindring, hvordan hjelpe mennesker i forskjellige faser av livet, hvordan lytte/ se ditt medmenneske;- det var nok tema like så viktige for nettopp å bygge en diakonal kirke.

Her kommer diakoner fra landsbygd og by og forskjellene kan være store på hvordan diakoni utøves, hvem diakonen er, med eller uten utdanning....men det er viktig at alle har det samme fundamentet, nemlig at JESUS KRISTUS er vårt forbilde som tjener og at vi har et nært forhold til Ham.

 Hovedanliggende her er å knytte, i sterkere grad enn før, diakonien til kirka og hva kirka skal stå for.  Skriften, forkynnelsen, nådemidlene og kirken som et levende fellesskap som bygger på Guds ord som basis for diakonien. Kirken skal være en motkultur og gi nye signal inn i samfunnet. Der har vi nok en lang vei å gå.

Det brukes mange flotte ord og vendinger, og diakonen fra Caminaca eller Corpa....(steder ute på høgsletta) som knapt har lært spansk, langt mindre har lært å lese...og som er kvinne, som har lite eller ingen tro på seg selv, hva kan hun gjøre? -I sin kirke, blant sine medvandrere, blant sine naboer? 

JO, vi skal oppmuntre, gå sammen med, vise veg slik at hun - og han, skal se og skjønne med hjertet det budskapet Jesus har gitt oss; at vi er elsket og utvalgt! At vi er dyrekjøpt, tegnet i Guds mektige hånd før vi ble lagt i vår mors liv! At vi har en verdi, at vi er spesielle og viktige i den sammenhengen Gud har satt oss.- Så spesielle at Jesus gav sitt liv for oss! - At: om vi mangler utdanning (profecion), ikke kan lese... så kan vi høre og gjøre -så er vi "profecionales nok" for Gud til å gå det gode ærend, til å tjene vår bror og søster med de nådegaver vi har, med den vi ER. 

Diakonen fra Caminaca sa det slik: -"Jeg kan ikke lese, jeg taler bare quetchua, men jeg hører hva Ordet sier om meg, jeg har fått et nytt håp, og jeg vil tjene Ham som elsket meg først! 

Det er det som er diakoni!

Jose Mainita, nasjonal koordinator, holdt innlegg om Boka til Alf Oftestad: "Hvordan bygge en diakonal kirke"?

Det var en del å prate om i pausene, men det var nok ikke bare diakoni det dreide seg om...

Årets deltagere samla på plena utenfor bibelskolen Clet i Juliaca.

Her var diakoner fra Cusco, Juliaca, Arequipa og Islay sone. ( Fra Altiplano og ned til kysten).

Fotograf: Angel