fredag 9. oktober 2009

Hvor er sola blitt av?

Snøen kryper stadig lenger nedfjellsia her og nå er det ugjennkallelig vinter. Piggdekka er på og varme klær er tatt ut av esker og skap. Vi kan ikke lenger si, slik vi gjorde i Peru:"neimen, det er sol i dag og"!!!
Været i Nord-Norge er et samtaleemne for seg, det er alltid noe nytt, alltid en variasjon, nesten alltid litt dramatikk...her kan biler rulle og tak flakse..vel og merke når fallvindene tar tak. Nå har regn og vind herja her i september og oktober, god-dagan kan vi telle på ei hånd...javel da, litt over ei hånd.
Er det rart at vi i disse tider savner litt varmere himmelstrøk?

tirsdag 14. juli 2009

HJEMKOMST OG TANKER....

Det er rart å sitte i stua si å tenke at dette er ikke stua mi....for den er i Peru!!!
Og når naboene titter inn så er det mer naturlig å si : "bienvenido, quieres un cafesito"?
----Joda, vi er jo hjemme...på et vis, men det blir også litt sånn, hvor er hjemme egentlig? For etter å ha bodd noen år i Peru så er det klart det har satt spor i oss og Peru er blitt landet "vårt", der har vi vennene våre og huset "vårt", der er menighetene vi har jobba i og menneskene vi har jobba sammen med.....der har livet vårt vært...-VÆRT; i fortid.
Men nå er vi "hjemme" på Berg igjen, eller Smalåsen som det heter der huset vårt ligger. Vi ser nyheter fra Peru og får nesten tårer i øynene! Var det noen som sa : sentimentalt???
Jo, det er det, vi blir litt sentimentale og Peru får en sånn glorie, dere vet. Og jeg tror det er fordi vi rett og slett er blitt så gla` i landet og folket at det overskygger realitetene i landet.
Og vi vet at dette ville vi ikke ha unnvært for noe! Det har gjort noe med oss!
Og her sitter vi da....ser og hører ord på nyhetene som: ekstremkulde i Peru, over 250 barn døde som følge av kulden, -det er så LANGT BORTE, samtidig så NÆRT.
Det er vel der vi er, --: langt borte, men nært, -en tilstand.....
Godnatt og godmorgen!

søndag 17. mai 2009

FAGERT ER LANDET DER NORD...

I år var toget i Juliaca lenger enn året før, og i denne høyden (3850 moh) kan man bli andpusten etter noen runder på skolegården. 
Magnus og David holdt talen, og den hadde de ingredienser en tale skal ha på en sånn dag. De to herrene så forresten ut til å like seg på talerstolen, de satte tilhørerne på en aldri så liten prøve til slutt; med en Quiz over hvorfor dagen ble feira! Er det kommende lærerspirer, mon tro?
Konkurransene var igang.
De som var sammen med oss denne dagen hadde nok ikke feira noen nasjonaldag på denne måten før! Både sekkeløp og potetløp (denne gang med baller ) falt ismak. Noen sprang til og med av seg skoene..uten å nevne hvem!



 En fantastisk dag med tog og sang, leiker, god mat og samvær. Vi hadde med oss en del Juliaceños, noe som satte en spiss på dagen. Tror de kosa seg like mye med leik og drøs som vi gjorde....

onsdag 13. mai 2009

LITT NYTT...

Siden sist har vi hatt 240 års dag, bryllupsfeiring i Crucero, engelskundervisning  på Martin Lutero og diakonitreff. Til helga er det kvinnesamling i Moho, der det ser ut som jeg må melde pass denne gangen, det begynner å bli travelt også mht forestående avslutning av perioden og hjemreise.
Angående Martin Lutero så ser det nå ut for at conveniet (samarbeidsavtalen) er i boks, dvs godkjent også av skolemyndighetene. Men det er enda mange kneiker å forsere...livet er virkelig spennende her!
Så er det alle de som sliter og har tunge dager, de er det mange av også her, da er det godt å ha en å gå til. 
Vi kommer med flere bilder om litt.
Vær med og be for arbeidet!