HJEMKOMST OG TANKER....

Det er rart å sitte i stua si å tenke at dette er ikke stua mi....for den er i Peru!!!
Og når naboene titter inn så er det mer naturlig å si : "bienvenido, quieres un cafesito"?
----Joda, vi er jo hjemme...på et vis, men det blir også litt sånn, hvor er hjemme egentlig? For etter å ha bodd noen år i Peru så er det klart det har satt spor i oss og Peru er blitt landet "vårt", der har vi vennene våre og huset "vårt", der er menighetene vi har jobba i og menneskene vi har jobba sammen med.....der har livet vårt vært...-VÆRT; i fortid.
Men nå er vi "hjemme" på Berg igjen, eller Smalåsen som det heter der huset vårt ligger. Vi ser nyheter fra Peru og får nesten tårer i øynene! Var det noen som sa : sentimentalt???
Jo, det er det, vi blir litt sentimentale og Peru får en sånn glorie, dere vet. Og jeg tror det er fordi vi rett og slett er blitt så gla` i landet og folket at det overskygger realitetene i landet.
Og vi vet at dette ville vi ikke ha unnvært for noe! Det har gjort noe med oss!
Og her sitter vi da....ser og hører ord på nyhetene som: ekstremkulde i Peru, over 250 barn døde som følge av kulden, -det er så LANGT BORTE, samtidig så NÆRT.
Det er vel der vi er, --: langt borte, men nært, -en tilstand.....
Godnatt og godmorgen!