søndag 28. september 2008

HAMREGUTAN


Her er vi, Johannes, Håkon, Magnus og Knut. (og så har Sander Mulelid blitt med for å gjøre det litt mer spennende)

Vi tenkte at en liten presentasjon kunne være på sin plass, slik at i alle fall slekt og venner kan se hvordan vi ser ut nå! Som dere ser beveger vi oss i terrenget...både rundt Juliaca og eksempelvis Cusco...og ikke å forglemme rundt kamera.

Vi venter akkurat nå på regntia, det ska bli arti å gå i regnet igjen, det er lenge sia nå. Her oppe er vi sammen med skolekameratene nesten hele tia, sparker fotball, sykler, leiker med lego, leser, tuller, ser litt på TV og er på data. Ja, og så har vi nettopp starta klubb med hemmelig kode! Det er Olav og Veronika Tjelle som styrer med oss, og det klarer de bra! Vi har det egentlig veldig bra!

....Johannes må vi ikke glemme, han er med på mye han og, ugang blant anna!

Så kan dere følge med videre, kanskje dukker vi opp igjen med nytt om hva vi gjør her.




fredag 26. september 2008

MIGUEL



Dette er en mann verdt å merke seg. Første gang vi traff Miguel var i fuglereservatet som ligger mellom Mejia og Boqueron (Sør-Peru). Han førte oss gjennom høyt gress og varme sandbanker inn i reservatet, fortalte og viste. Det vi ikke visste da, var at Miguel var alvorlig syk. Han vanka litt i kirka i Mejia, men var nok mer opptatt av politikk og det og en gang bli "alcalde", ordfører.  

Han har en reservemor som heter Damiana, en av drivkreftene i kirka i Mejia, hos henne har det alltid vært godt å ha et tilholdssted, og der var det ungdom på hans egen alder også.

Så har tiden gått, og alle disse driftige menneskene  rundt ham har tydeligvis gjort inntrykk, --bare ved å være der for ham. Etterhvert ble det mer søken til kirka...kanskje også mer søken etter noe å lene seg mot? -For Miguel fikk konstatert kreft i det ene beinet...og han måtte amputere det ca. midt på leggen. Et hardt slag for en ung mann med masse drømmer for framtia! 

Forrige søndag fikk jeg være med som "madrina" (forbeder i denne sammenhengen) for Miguel da han og Bruno meldte seg inn som medlemmer i kirka i Mejia. Det var en stor dag for oss alle, og vi som kjenner historien til Miguel var nok litt ekstra grepet denne dagen.

Nå er Miguel en del av fellesskapet i Mejia, han har noen rundt seg som ser og bryr seg, han er en del av en stor ungdomsflokk og han har et nytt håp. 

Miguel er på veg.

 

MOLLENDO NESTE...






Forrige fredag kom jeg til Mollendo og Inger Johanne sammen med familien min og Karin Eiken, vi hadde hatt en stopp i Arequipa der sistnevnte diska opp med rørt jordbærsyltetøy og vafler! Gjett om det var godt etter en fire timers kjøretur fra Juliaca!!!

Målet var ei diakonisamling i Mollendo, der tre tema var satt opp; Hva sier Bibelen om diakoni?, Hva er diakoni i praksis? og; Hvordan utøve diakonien? 

Det er godt å høre på våre nasjonale medarbeidere, som etterhvert har opparbeidet seg en anseelig bibelkunnskap og praktisk kunnskap om emnet. Spesielt vil jeg nevne Yolanda, som er en god sjelesørger, og som også har sett hva diakonien dreier seg om og som evner å formidle denne kunnskapen slik at tilhørerne holder seg våkne i rekkene!!! --Alle kjenner seg igjen i det Yolanda formidler. 

Jova, fra menigheten Mi Peru, er nyvalgt sonediakon i Arequipa, og dette er også ei dame man lytter til. Jeg gleder meg til å se hva hun kan utrette sammen med de andre diakonene i Arequipa sone framover! 

Diakoni er kirkas utstrakte arm, -ordet praktisert. Kirka er oss, og vi er her for de som trenger oss. 

onsdag 17. september 2008

tirsdag 16. september 2008

DER KVINNER TREFFES 2


Ricardo Nunez, som også har ansvar for skolen, "Siervos de Dios" i Crucero.




Det ser så kaldt ut, der damene kommer i sandaler og uten sokker!

Det er sang og delekveld, Ricardo Nunez har ansvar som leder . Her kommer den ene damegruppa etter den andre for å synge, dele et vitnesbyrd, fortelle fra sin hverdag. Det var en av kvinnene som fortalte om motgang i livet sitt, mannen ble syk og døde, et av barna ble alvorlig syk...men hun slo fast; gjennom tårer, at det også kommer styrke gjennom motgangen. Det var en sterk historie hun fortalte, og hun avsluttet med å oppmuntre de andre kvinnene som var tilstede.






Hårvask tidlig på morgenen....



Over skyene er himmelen alltid blå, det er håp for Crucero, damene og arbeidet der inne.
Fortell de at de er noe, at de kan noe, at de betyr noe. Fortell de det.
Ikke fortell de det de gjorde eller kunne gjort, eller det de burde eller skulle gjort. Nei, ikke fortell de det.
Fortell heller at de er noe, 
at de kan noe,
at de betyr noe.
Fortell de det, og fortell de om Jesus.
De trenger det,
de trenger det så sårt.
De trenger en søyle av trygghet
å lene seg mot gjennom livet.
De trenger det;
for det er så værhardt å leve!
Fritt oversatt etter Ragnhild Bakke Waale.

onsdag 10. september 2008

SOLSTRÅLA SOLVEIG

Hei! Dette er Solveig Hovda, flotteste dama i Juliaca by! Og vi er så heldig å få kjenne henne!

Her kommer en liten bildeserie der telefonen er i fokus, Solveig har nok lært hvordan dette   gjøres!!!




Jasadetmadelekdfhgjstre.....dette var nok en kodet samtale, noe hemmelig som jeg ikke skulle forstå!

Og som andre damer liker hun godt å snakke i telefonen....leeeenge!