Denne helga ble det tur ned til kysten igjen, for å delta på dugnad på Miramar, ferieplassen vår. Første pulje dro ned fredags-morgen og praten gikk livlig i bilen. Vel nede møtte Inger Johanne oss med eplekake og kaffe, mye motivering i slikt man putter i magen egentlig.... Etterpå var det maling, skraping, pussing og vasking det gikk i, enkelte utbrudd ble det da edderkoppene begynte å titte fram fra sine kroker! Huttetu så ekle disse krypene er, det vekket minner fra forgående år da jeg plutselig hadde en på skulderen, en stor en. Jeg skal ikke komme nærmere inn på reaksjonene da, men høylydte var de. En annen ting er at man aldri kjenner seg helt alene om å være redd for disse edderkoppene! -Så får det være en mager trøst.
Andre pulje dugnadsfolk dukka opp utpå ettermiddagen fredag, og da ble det fart på sakene. Rart med det, det er morsomt å arbeide når man er mange og ting går unna og resultatene viser seg litt etter litt! Og så er folk i godt humør og sprer litt av seg sjøl innimellom slaga. Det var sang, historier, prat og latter....kaffe var det nesten ikke tid til. Og så var det drømming om et sted i solen med hvite og blå farger.....nye gardiner....uten å hentyde mer.
Litt dramatikk ble det også da Fidel, vaktmesteren, kom inn fra mørket og fortalte at det var aktivitet nede på leirplassen!!!(den ligger på stranda ikke langt fra Miramar). Det var en nabo som hadde hørt lyder og lurte på om det kunne være tyver!? Da ble det liv i gutta! Her øynet de "action", og borte var de ! (Merkelig...det var ingen som spurte om noen av oss damene ville bli med...!!!)
Noe slukøret kom de tilbake...de hadde ikke fått tak i tyvene, men et vanntårn var ødelagt...på leit etter jern. Gutta hadde imidlertid med seg brekkjernet og en caps som bevis på hva som hadde vært på gang....kanskje mer jern i det brekkjernet enn det de fikk med seg? Hva vet jeg. I alle fall, her trenger vi ikke TV for å få litt action! Like utafor stuedøra skjer det, tenk litt på det.
Siste dagen kom det en delegasjon fra Arequipa som skulle gi oss et måltid vi seint skal glemme!RØMMEGRØT OG SPEKEMAT M/FLATBRØD! Ja, Inger Johanne hadde visstnok også et ord med i laget der, men takk Margaret med mor. Å sitte ved Stillehavet med rømmegrøt, det er ikke hver dag vi gjør det. Så det ble en opplevelse av de sjeldne og en prikk over i`en, for å si det sånn.
TAKK til alle dere som deltok med dere selv, dere er en dugelig dugnadsjeng, alle som en!
