HVORDAN BYGGE EN DIAKONAL KIRKE?

-Det var hovedtemaet på årets diakonisamling i Juliaca, og tema som; hva er diakoni, sorg og lindring, hvordan hjelpe mennesker i forskjellige faser av livet, hvordan lytte/ se ditt medmenneske;- det var nok tema like så viktige for nettopp å bygge en diakonal kirke.

Her kommer diakoner fra landsbygd og by og forskjellene kan være store på hvordan diakoni utøves, hvem diakonen er, med eller uten utdanning....men det er viktig at alle har det samme fundamentet, nemlig at JESUS KRISTUS er vårt forbilde som tjener og at vi har et nært forhold til Ham.

 Hovedanliggende her er å knytte, i sterkere grad enn før, diakonien til kirka og hva kirka skal stå for.  Skriften, forkynnelsen, nådemidlene og kirken som et levende fellesskap som bygger på Guds ord som basis for diakonien. Kirken skal være en motkultur og gi nye signal inn i samfunnet. Der har vi nok en lang vei å gå.

Det brukes mange flotte ord og vendinger, og diakonen fra Caminaca eller Corpa....(steder ute på høgsletta) som knapt har lært spansk, langt mindre har lært å lese...og som er kvinne, som har lite eller ingen tro på seg selv, hva kan hun gjøre? -I sin kirke, blant sine medvandrere, blant sine naboer? 

JO, vi skal oppmuntre, gå sammen med, vise veg slik at hun - og han, skal se og skjønne med hjertet det budskapet Jesus har gitt oss; at vi er elsket og utvalgt! At vi er dyrekjøpt, tegnet i Guds mektige hånd før vi ble lagt i vår mors liv! At vi har en verdi, at vi er spesielle og viktige i den sammenhengen Gud har satt oss.- Så spesielle at Jesus gav sitt liv for oss! - At: om vi mangler utdanning (profecion), ikke kan lese... så kan vi høre og gjøre -så er vi "profecionales nok" for Gud til å gå det gode ærend, til å tjene vår bror og søster med de nådegaver vi har, med den vi ER. 

Diakonen fra Caminaca sa det slik: -"Jeg kan ikke lese, jeg taler bare quetchua, men jeg hører hva Ordet sier om meg, jeg har fått et nytt håp, og jeg vil tjene Ham som elsket meg først! 

Det er det som er diakoni!

Jose Mainita, nasjonal koordinator, holdt innlegg om Boka til Alf Oftestad: "Hvordan bygge en diakonal kirke"?

Det var en del å prate om i pausene, men det var nok ikke bare diakoni det dreide seg om...

Årets deltagere samla på plena utenfor bibelskolen Clet i Juliaca.

Her var diakoner fra Cusco, Juliaca, Arequipa og Islay sone. ( Fra Altiplano og ned til kysten).

Fotograf: Angel

Håkon 10 år

For nøyaktig 10 år sia(dvs den. 22 april)  ble det født en gutt tidlig på morgenen, og travelt hadde han det, navnet er Håkon. Minst like travelt har han det nå, alltid på farta.

Vi sender masse hilsner ned til Arequipa der han for tida oppholder seg sammen med DNS og besøk fra DNS Bolivia.

Heia Håkon og Hurra for deg!

Hilsen fra Johannes, mamma og pappa i Juliaca.

PÅSKA 2009

Den glade flokk! (minus fotografen) . Denne påsken blir den siste vi feirer her i Peru denne gangen, etter tre år setter vi snart kursen hjem til Norge, med blandede følelser fordi vi har trivdes så godt. Men enda en tur ble det med fam. Mulelid og besøk fra Norge ,først til Macusani og ned til Ollachea og så opp til Crucero der vi feira 1.påskedag sammen med vennene der inne. Det har blitt en uforglemmelig opplevelse for oss, og noen av inntrykkene får vi dele litt seinere. Det viktigste var allikevel enda en gang å få feire påske og Jesu oppstandelse med los hermanos her oppe i fjellene.

Bildet under taler for seg selv, det er ikke mye her som ikke er oppdyrket!

Så må det også få bli slik at vi får dyrke og så Ordet om det glade budskapet slik at ingen del av verden står tilbake.

Denne flokken møtte oss, staselige og stolte.

Hva gjør vi når eneste brua er blokkert av en stor stein?- Jo som i gamle dager (da vegene var meget dårlige) vi krysser elva med bil. Med tunga rett i munnen og gassen i bånn....

Veien ned til Ollachea er en del av den nye Transoceanico-veien som skal gå til Brasil, et veistykke som nok koster flesk og litt til.  Enkelte partier minner oss om Vestlandsveier, smale, rasfarlige partier. Standarden forøvrig var/er meget bra!  

Her er Ollachea, betyr visstnok kjele med lusegg..uten sammenligning forøvrig. Her skulle vi tilbringe en natt på et heller sparsomt hotell, vi skulle spise mat på en restaurant som var eid av et hyggelig par fra Juliaca, de bor ikke langt fra oss....og her skulle vi bade i det som vel kan sies å være byens badekar, noen varme kilder like før vi kjørte inn i Ollachea. 

 Fra Katedralen i Ollachea, her var det pyntet til påskefeiring og noen glade, blåkledte jenter ventet på dirigenten sin, de skulle ha korøving. Legg merke til de syv flamme-plakatene som henger over alteret, der står det f.v. :Frykt for Gud, Rådgiver, Intelligens, Barmhjertig, Kraft, Sannhet og Kjennskap/Innsikt. Nederst:

JESUS LEVER!

SPRING, SPRING og møt Jesus! Han er oppstått, Han lever idag! 

MOHO-TUR FØR PÅSKE

Nå er det veldig lenge sia vi har blogget ...vi skylder på tida! Men her er vi igjen med noen små glimt fra en tur vi hadde før påska. 13 mennesker stuet sammen som sild i tønne er ikke å forakte når humøret er godt!Vi hadde satt oss fore å ta en tur innover til Moho med fam. Mulelid og besøk fra Norge, Helges søskenbarn Aslag samt han Ola. 

Det er arti å finne slike innretninger (se bildet under) langt inne på bygda, det sier oss at utviklinga skjer sakte men sikkert over alt. Sjøl så jeg for meg disse damenene, dere vet, som satt og tyvlytta....men det var kanskje et norskt fenomen!?

Flott  og frodig landskap.

Etter å ha kjørt lenger enn langt mente barna at det var på tide med en rast. Fornuftig nok.  Det ble hektisk aktivitet rundt leirbålet da det ikke ville ta fyr! Forresten en grei måte å holde varmen på samt å observere samarbeidet!

Endelig såpass varme at vi kan få spist pølsene også!

Etter strevet med pølsene traff vi  noen bygdefolk som var på veg hjem etter klesvask, de kunne fortelle at det like borti  høgget var varme kilder.

ENDELIG!!! -MOHO, "EL JARDIN DEL ALTIPLANO" (Altiplanos hage) . Typisk for Moho er rosene og ved nesten hvert eneste hus vokser det roser og andre blomster.   -Snart går vi inn i påsken, en storslagen feiring her til lands, da skal helgener og Kristusfigurer ut i gatene og det er prosesjoner. --Oppi fjellen ser vi røyken av offerbål til fjellgudene, det er også en del av livet her oppe....