HJEMKOMST OG TANKER....

Det er rart å sitte i stua si å tenke at dette er ikke stua mi....for den er i Peru!!!
Og når naboene titter inn så er det mer naturlig å si : "bienvenido, quieres un cafesito"?
----Joda, vi er jo hjemme...på et vis, men det blir også litt sånn, hvor er hjemme egentlig? For etter å ha bodd noen år i Peru så er det klart det har satt spor i oss og Peru er blitt landet "vårt", der har vi vennene våre og huset "vårt", der er menighetene vi har jobba i og menneskene vi har jobba sammen med.....der har livet vårt vært...-VÆRT; i fortid.
Men nå er vi "hjemme" på Berg igjen, eller Smalåsen som det heter der huset vårt ligger. Vi ser nyheter fra Peru og får nesten tårer i øynene! Var det noen som sa : sentimentalt???
Jo, det er det, vi blir litt sentimentale og Peru får en sånn glorie, dere vet. Og jeg tror det er fordi vi rett og slett er blitt så gla` i landet og folket at det overskygger realitetene i landet.
Og vi vet at dette ville vi ikke ha unnvært for noe! Det har gjort noe med oss!
Og her sitter vi da....ser og hører ord på nyhetene som: ekstremkulde i Peru, over 250 barn døde som følge av kulden, -det er så LANGT BORTE, samtidig så NÆRT.
Det er vel der vi er, --: langt borte, men nært, -en tilstand.....
Godnatt og godmorgen!

FAGERT ER LANDET DER NORD...

Ja det er ikke det at det landet vi bor i ikke er fagert, for det er også et fagert land! Men å komme fra et land der vi feirer friheten og grunnloven med tog, musikk og leik og takk; det er det ikke mange andre land som kan skilte med. 

I år var toget i Juliaca lenger enn året før, og i denne høyden (3850 moh) kan man bli andpusten etter noen runder på skolegården. 

Magnus og David holdt talen, og den hadde de ingredienser en tale skal ha på en sånn dag. De to herrene så forresten ut til å like seg på talerstolen, de satte tilhørerne på en aldri så liten prøve til slutt; med en Quiz over hvorfor dagen ble feira! Er det kommende lærerspirer, mon tro?

Foreldre og lærere sto andektig lyttende.

Hvem tipper riktig her? Her var nok mange håpefulle...premien var nemlig bollen med hele dens innhold, ca 3 kg sjokolade!

Konkurransene var igang.

Sekkeløp er gøy, det fant Johannes og Elisabeth ut, det ble en del runder etter hvert.

De som var sammen med oss denne dagen hadde nok ikke feira noen nasjonaldag på denne måten før! Både sekkeløp og potetløp (denne gang med baller ) falt ismak. Noen sprang til og med av seg skoene..uten å nevne hvem!

Helge hadde en tittel å forsvare, -å ha minst mulig slag før spikeren var slått nedi treet. Etter hard omkamp med Sverre gikk han av med seieren. Her er mange med et helt usedvanlig godt konkurranseinstinkt!

 En fantastisk dag med tog og sang, leiker, god mat og samvær. Vi hadde med oss en del Juliaceños, noe som satte en spiss på dagen. Tror de kosa seg like mye med leik og drøs som vi gjorde....

LITT NYTT...

Siden sist har vi hatt 240 års dag, bryllupsfeiring i Crucero, engelskundervisning  på Martin Lutero og diakonitreff. Til helga er det kvinnesamling i Moho, der det ser ut som jeg må melde pass denne gangen, det begynner å bli travelt også mht forestående avslutning av perioden og hjemreise.

Angående Martin Lutero så ser det nå ut for at conveniet (samarbeidsavtalen) er i boks, dvs godkjent også av skolemyndighetene. Men det er enda mange kneiker å forsere...livet er virkelig spennende her!

Så er det alle de som sliter og har tunge dager, de er det mange av også her, da er det godt å ha en å gå til. 

Vi kommer med flere bilder om litt.

Vær med og be for arbeidet!

DER VELSIGNELSE KJØPES....

Fra tidlig morgen den 3.mai kan vi se mennesker vandre fra åsen; Tres del Mayo og videre opp til Cristo Blanco, den store Kristus statuen som står med sine armer utstrakt mot Juliaca by. Det er som en endeløs perlerekke i bevegelse fra kors til kors i kontrast mot den blå himmelen bak.....

-Utover dagen strømmer enda flere mennesker til, det er som sild i tønne å gå oppover langsmed alle salgsbodene. Salgsboder med miniatyr-lekebiler av forskjellig merke, -busser og trailere, falske penger, små hus i papp eller keramikk, kirkebygg, brudepar, froskefigurer (lykkedyr), murstein og trillebårer  mm. ....her kan velsignelser du ønsker kjøpes, MEN de må først velsignes av en trollmann eller "brujo" helst.

-Og under korsene oppover åsen var de, trollmennene, og rundt seg i røyken av røkelse hadde de mer enn nok av de som ville ha velsignelse over hus, biler, penger eller annet de anså som viktig i livet, om et godt liv og overflod. For oss minner dette om MAGI,- de kjøper eksempelvis en bil og velsigner den for så å tenke at de får den eller kanskje at firmaet skal gå bra, -ikke ha ulykker osv. Dette er tanker mennesket har hatt med seg siden den tidlige morgen, ...som lever i aller beste velgående også her i Juliaca. -Og hvem ønsker ikke velsignelse over liv og gjøren? Mange av de som er på Tres del Mayo idag TROR på dette, de har vokst opp med det,  gjennom  generasjoner har det festet seg som en del av livet, noe de bare gjør kanskje, men som er blitt en del av tilværelsen, en tradisjon...det kjenner vi jo til i Norge også. -Vi  gjør kanskje ting uten helt å tenke over hvorfor?!  

Menneskene på Tres del Mayo idag ville med de midler DE hadde be om liv og overflod. De kjenner  ikke Ham som kom  for å gi liv og overflod gratis (Joh. 10,10) ? --