EN SØNDAG UTE PÅ HØGSLETTA

Vi nærmer oss Azangaro,  der vi har starta arbeid for ei tid siden. Dette er den første kirka som besøkes denne søndagen.- Det er et helt spesielt landskap vi kjører gjennom;  landsbyer, enorme stepper,  "daler" gravd ut av vann, saueflokker, mennesker som vandrer, sykler eller kjører....

De typiske flettene som kvinnene har her.

Utenfor kirka i Azangaro.

Sebastian talte i kirka i Azangaro, om den bortkomne sønnen. Denne dagen var det kommet 6 som ville høre, og utenfor kirka var det mange som sto å tittet inn....det var kanskje greit å ha litt avstand? 

Etter møtet var det mange som ville vite hva vi drev med, og Helge hadde sin fulle hyre med å forklare. Og mange lurte på om de kunne få besøke kirka! Liketil var det en som tydeligvis leste Bibelen og lurte på hvorfor vi ikke hadde hviledag på lørdag!! 

Her lastes en "triciclo" (sykkeltaxi) av en buss!

2 retters middag for 3 soles (ca. 5 kroner)! Her sitter f.v.Helge, Fransisco, 

Honorato, Eva, Sebastian og Lucas.

Gjeter med saueflokk og esler like før Corpa.

Vind og dragetid.

En søndag ute på "campoen" vekker mange slags følelser, og vi kjenner oss ganske "små" der vi går inn kirkedøra for å treffe medlemmene i kirka i Corpa. Dette er hardtarbeidende bønder som er merket av arbeid, vind og vær. De har kommet gående, noen kanskje langveis fra.  Denne søndagen har vi med oss Lucas, en av pastorene våre, og han snakker om rikdommen vi har i Evangeliet. Jeg lurer på hva de tenker, disse menneskene, om rikdom og hva det er? For sikkert tenker de også som oss; at det er viktig å få endene til å møtes! -Å ha nok mat, klær og husly, nok til skolegang for barna osv. Men en annen tanke som slår meg er; at kanskje evner de i større grad enn oss å slippe til Jesus med alt det han har å gi? Vi med mer kontanter har kanskje lært oss å stole mer på andre faktorer!(?) Har de noe vi har mistet? 

Diakonikoordinatoren i Juliaca, Francisco Arapa og Eva Huayanasi inspirerer til å gjøre diakoni i kirka. 

Her er vi samla etter møtet,  nå kommer neste arbeidsøkt for bøndene....det er melketid!

 Foran oss ligger en lang vei tilbake til Juliaca, vi har fått så mye denne dagen!

I.SKOLEDAG i AREQUIPA 08

Et bilde av alle de flotte elevene og lærerne må vi ha med i bloggen.

I år er de fleste lærerne "nye", bare Margaret er med fra før. Og nå er vi allerede godt igang med et nytt skoleår, med elever fra 1. klasse tom 8.klasse. Av denne jengen er 4 lærere og 12 elever i Juliaca, så dette blir et år med masse liv oppe på fjellplatået.

EN BEGRAVELSE

Livet her i Juliaca er fylt av kontraster, kanskje spesielt for en utlending som ser livet her med andre briller!(?)

Denne uka starta med  begravelsen til Maria, hun døde på søndag; av kreft. Jeg skulle ha besøkt henne, men rakk det ikke....det var mange tanker som kvernet i hodet den dagen. -Kanskje litt bebreidelse fordi jeg ikke kom meg dit på et tidligere tidspunkt?!

Det var mange som hadde funnet veien til gravplassen denne dagen, venner av barna til Maria, familie og naboer, kirkemedlemmer......og det var mange som ville si litt om denne damen, Maria, som jeg aldri rakk å bli kjent med.

Hun hadde tydeligvis gjort inntrykk, ikke bare på familien sin, men også ute i nabolaget. Jeg spekulerte litt på hva som hadde gjort slikt inntrykk.....og fant etter å ha hørt alt som ble sagt, at det var troen hennes og en sterk personlighet og varme. Søsteren hennes sa det slik: "hun var som en mor for meg". En av svigersønnene sa, "at hadde det ikke vært for svigermor så hadde jeg sitti over flaska enda"! 

Som eneste utlending blant alle disse menneskene denne dagen hadde jeg ikke en følelse av avstand som man kanskje kunne forvente, men sorgen knyttet sammen med helt umerkelige bånd på tross av forskjellige "kulturer".

EN MANDAG...

Dagen er  gjerne full av kontraster......i forgårs starta jeg med å observere hva som skjedde i sandkassa der tre små personligheter lekte fredelig. 

Det kunne like gjerne vært ufred!

Og det blir det ofte og helt plutselig når verden er "min", som den gjerne er i denne alderen.

Kontrastfylt, dramatisk, overraskende, glede og fortvilelse....er ord som stadig dukker opp.

Denne dagen var fylt av alt dette, men det skal jeg fortelle mer om imorgen.