MIGUEL

Dette er en mann verdt å merke seg. Første gang vi traff Miguel var i fuglereservatet som ligger mellom Mejia og Boqueron (Sør-Peru). Han førte oss gjennom høyt gress og varme sandbanker inn i reservatet, fortalte og viste. Det vi ikke visste da, var at Miguel var alvorlig syk. Han vanka litt i kirka i Mejia, men var nok mer opptatt av politikk og det og en gang bli "alcalde", ordfører.  

Han har en reservemor som heter Damiana, en av drivkreftene i kirka i Mejia, hos henne har det alltid vært godt å ha et tilholdssted, og der var det ungdom på hans egen alder også.

Så har tiden gått, og alle disse driftige menneskene  rundt ham har tydeligvis gjort inntrykk, --bare ved å være der for ham. Etterhvert ble det mer søken til kirka...kanskje også mer søken etter noe å lene seg mot? -For Miguel fikk konstatert kreft i det ene beinet...og han måtte amputere det ca. midt på leggen. Et hardt slag for en ung mann med masse drømmer for framtia! 

Forrige søndag fikk jeg være med som "madrina" (forbeder i denne sammenhengen) for Miguel da han og Bruno meldte seg inn som medlemmer i kirka i Mejia. Det var en stor dag for oss alle, og vi som kjenner historien til Miguel var nok litt ekstra grepet denne dagen.

Nå er Miguel en del av fellesskapet i Mejia, han har noen rundt seg som ser og bryr seg, han er en del av en stor ungdomsflokk og han har et nytt håp. 

Miguel er på veg.